Hva er science fiction?

02-620x348Ordet “science fiction” er hentet fra engelsk, og betyr kort og godt “vitenskapsfantasi”. Betegnelsen brukes om sjangeren innen litteratur, filmer, teater osv., og ble først tatt i bruk av Hugo Gernsback i 1929. I 1959 ga han selv en forklaring på begrepet: «SCIENCE FICTION: Fantasirike romaner og historier sentrert om en eller annen påstått, ofte utrolig, vitenskapelig nyvinning».

Historien bak sci-fi

Gernsbacks begrep ble så populært at man brukte det om all moderne, fantastisk litteratur. Som litteratursjanger strekker historien om sci-fi seg langt tilbake. Lukian (ca.120-180 e.Kr.) regnes som den første science-fiction forfatter med boken “Sannferdig Beretning” , hvor helten drar til månen med et flygende skip. Andre eksempler på månereiser finnes i “Somnium” av Kepler, og “Niels Klims underjordiske Rejse” av Ludvig Holberg. Skrekkromanen “Frankenstein” (Mary Shelley) skyver vitenskapen i forgrunnen, og er også et eksempel på science-fiction romaner.

Science-fiction har sine røtter i eventyr, sagn og mytologi. Ofte er utopier/dystopier og fantastiske reiser til andre planeter og univers en av hovedlinjene i historien. Andre typiske trekk er vitenskapelige og teknologiske nyvinninger, med særlig fokus på hvilken virkning disse har på samfunnet.

Hvorfor er science-fiction spennende?

En bok innen sjangeren “science fiction” inneholder ofte det samme som bøker i andre sjangere – en spennende historie, drama og et klimaks i handlingen. Men science-fiction inneholder ofte elementer som man ikke finner i i andre bøker. Det kan sies å være et “hva-om” scenario, et tankeeksperiment som bruker vitenskap og teknologi for å undersøke og beskrive andre verdener og fenomener. Hva om vi finner intelligent liv på andre planeter? Hva om vi klarer å skape kunstig intelligens?

Slike tankeeksperiment er viktige verktøy i enhver forskers arsenal, og når det brukes i en litterær sammenheng kan dette skape spennende romaner som er så virkelighetstro at vi lurer på når slike scenarier vil inntreffe, snarere enn “om” . Ofte er det kun en idé som trengs for å skape noe uforklarlig.